Barn skal og må jo gjennom det, den ene forkjølelsen etter den andre. Heldigvis har vi sluppet dette hittil og det er jeg glad for. Det er jo helt forferdelig å se og høre på at den lille gutten ikke får puste fordi nesa renner og er tett. Hverken pupp eller smokk hjelper da og nesesugern er jo det værste som finnes.
På mandag var vi en tur hos legen etter at han hadde hatt feber noen dager, det ble tatt en liten blodprøve og heldigvis sa ikke den noe alvorlig. Jeg var en utrolig stolt mamma der jeg satt med han på fanget da han skulle ta blodprøve, det var ikke mer enn et lite stikk i fingeren, men han satt så fint og rolig og bare smilte til sykepleieren som stakk han. Han var rett og slett kjempeflink.

Det er nå bare litt over en uke siden han knakk sittegåten og ikke mer enn et par dager etter at han satt, fant vi han stående i lekegrinda. Så nå er han virkelig over alt, over og under, noe som ikke akkurat gjør det enklere for meg, men det er jo bare helt fantastisk. Bare det å se at han legger merke til noe som ligger litt langt borte og så bare setter han fart rett mot det, om han så må klatre over noe som ligger i veien så skal han frem. Han har også begynt å bevege seg bortover når han først har reist seg opp etter noe, så det er nok bare et spørsmål om tid før han slipper taket.